Latviske flyktninger krysser Østersjøen med båten Zvejnieks, "Fisker". Båten ankom Gotland 25. november 1944.. PHOTO: Fricis Forstmanis

Opprettelsen av De forente nasjoners Høykommissariat for flyktninger

Da De forente nasjoner erstattet Folkeforbundet i 1945 var det klart helt fra starten at oppgaven med å hjelpe flyktninger var et internasjonalt anliggende. I tråd med FNpakten skulle verdenssamfunnet påta seg kollektivt ansvar for dem som flyktet fra undertrykkelse. I en resolusjon fra 1946 understreket FNs Generalforsamling at ingen flyktninger eller fordrevne personer som har velbegrunnede innvendinger mot å vende tilbake til sine hjemland skal være nødt til å gjøre det. De forente nasjoner opprettet også et nytt organ i 1947, International Refugee Organization, IRO. Dets mandat var å beskytte de 21 millioner flyktningene som var spredt over hele Europa som følge av annen verdenskrig. I 1951 besluttet FNs Generalforsamling å erstatte IRO med UNHCR, De forente nasjoners Høykommissariat for flyktninger. UNHCRs vedtekter, vedtatt av generalforsamlingen, skisserer UNHCRs ansvarsområder, hvor det viktigste er å gi internasjonal beskyttelse og finne varige løsninger på flyktningproblemene. UNHCRs hovedoppgave var da å finne en trygg havn i et annet land for 1,2 millioner europeiske flyktninger som fremdeles var på flukt etter annen verdenskrig.

Fakta om UNHCR

I 2000 hjalp UNHCR omkring 21,5 millioner flyktninger og andre i UNHCRs målgruppe gjennom 274 kontorer i 120 land, og med en stab på ca. 5 000 personer av 150 forskjellige nasjonaliteter. UNHCRs program blir godkjent og overvåket av UNHCRs eksekutivkomité, som på dette tidspunkt består av 57 medlemsland.