Dagens dato:
 |
 |
|
|
The 1951 refugee convention |
|
|
|
FNs Flyktningkonvensjon av 1951 om flyktningers rettslige stilling – spørsmål og svar
1. Konvensjonens historie
Folkeforbundet, forgjengeren til FN, begynte arbeidet med å utvikle internasjonal rett, konvensjoner og retningslinjer til beskyttelse av flyktninger allerede tidlig på 1900-tallet. Dette arbeidet nådde sitt høydepunkt den 28. juli 1951 da en spesiell FN-konferanse godkjente konvensjonen om flyktningers rettslige stilling.
Konvensjonen redegjør i detalj for hvem som er flyktninger og hvilken rettsbeskyttelse, annen bistand og sosiale rettigheter flyktningene bør få fra medlemsstatene, dvs. de statene som har underskrevet konvensjonen. På samme måte angir konvensjonen en flyktnings plikter over for vertslandet og fastslår at visse kategorier av personer, slik som krigsforbrytere, ikke er berettiget til flyktningstatus.
Det første dokumentet var begrenset til først å fremst å gi beskyttelse til europeiske flyktninger etter Den annen verdenskrig, men en protokoll fra 1967 utvidet konvensjonens rekkevidde til å omfatte mennesker på flukt verden over. FNs Flyktningkonvensjon av 1951 har også gitt impulser til regionale avtaler slik som Afrikas flyktningkonvensjon fra 1969 (OAU-konvensjonen) og Latin-Amerikas Cartagena-deklarasjon fra 1984.
Danmark var det første landet som ratifiserte konvensjonen, den 4. desember 1952. Siden har totalt 143 land sluttet seg til konvensjonen og/eller protokollen. Men i og med at den globale migrasjonen har endret karakter og antall mennesker på flukt har økt dramatisk i de senere årene, har det blitt reist tvil om betydningen av FNs Flyktningkonvensjon - ironisk nok særlig i Europa, der konvensjonen kom til verden.
For øyeblikket hjelper UNHCR ca. 20 millioner mennesker. Konvensjonen er fortsatt en hjørnestein når det gjelder beskyttelse av flyktninger og den har vist seg å være bemerkelsesverdig fleksibel under de raske forandringene som preger vår tid.
Tilbake til listen
2. Hvem er flyktning?
Artikkel 1 i konvensjonen definerer en flyktning som "...enhver person som...på grunn av at han med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, befinner seg utenfor det land han er borger av, og er ute av stand til, eller, på grunn av slik frykt, er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse...og å vende tilbake dit."
Tilbake til listen
3. Hvorfor er konvensjonen viktig?
Det var den første skikkelig internasjonale overenskomsten som dekket de viktigste aspektene av en flyktnings liv. Den løfter klart og tydelig fram et antall grunnleggende menneskerettigheter som ikke bør være mindre omfattende enn de frihetene som andre utlendinger med oppholdstillatelse og i mange tilfeller også landets egne borgere har. Konvensjonen så den internasjonale rekkevidden av flyktningkrisene og erkjente behovet for internasjonalt samarbeid, så vel som behovet for at statene delte ansvaret og tok tak i problemet.
Tilbake til listen
4. Hva inneholder FNs Flyktningkonvensjon av 1951?
Konvensjonen definerer flyktningbegrepet. Den sammenfatter flyktningers rettigheter, blant annet religions- og bevegelsesfrihet, retten til arbeid, utdanning og reisedokumenter, men den understreker også flyktningenes plikter vis-à-vis vertslandet. En bestemmelse av avgjørende betydning i konvensjonen sier at flyktninger ikke må sendes tilbake til et land der de frykter forfølgelse (refoulement). Det er også gjort rede for hvilke individer eller grupper som ikke omfattes av konvensjonen.
Tilbake til listen
5. Hva inneholder protokollen av 1967?
Protokollen av 1967 fastslår at FNs Flyktningkonvensjon av 1951 skal omfatte alle flyktninger uten geografisk begrensning og uten begrensning i tid, dvs. uten hensyn til om hendelser som har ført til at vedkommende har blitt flyktning, har inntruffet før eller etter 1. januar 1951.
Tilbake til listen
6. Hva er beskyttelse?
Regjeringen i et land er ansvarlig for å opprettholde lov og orden. Hvis en regjering er ute av stand eller uvillig til å gjøre dette, noe som ofte er tilfelle under en konflikt eller i forbindelse med innenrikske uroligheter, kan det medføre at folk anser sine grunnleggende menneskerettigheter for truet og flykter fra sine hjem. Ofte flykter de til et annet land der de kan registreres som flyktninger og garanteres grunnleggende rettigheter.
Tilbake til listen
7. Hvem beskytter flyktninger?
Det er først og fremst regjeringen i asyllandet som er ansvarlig for flyktningenes beskyttelse. De 145 statene som har tilsluttet seg konvensjonen og/eller protokollen, er pliktige til å overholde statuttene i konvensjonen/protokollen. UNHCR har i oppdrag å overvåke anvendelsen og gripe inn hvis det er nødvendig, for å forsikre seg om at flyktninger som har handlet i god tro (bona fide-flyktninger), får asyl og ikke tvangssendes tilbake til et land der deres liv kan være i fare. Organisasjonen søker å hjelpe flyktninger med å bygge opp en ny tilværelse, enten gjennom lokal integrasjon, frivillig tilbakevending til hjemlandet eller, hvis dette ikke er mulig, gjennom omplassering til et tredjeland, det vil si gjenbosetting.
Tilbake til listen
8. Er konvensjonen fortsatt av betydning i det nye årtusenet?
Ja. Opprinnelig vedtok man konvensjonen for på den måten å ta tak i problemene som fulgte med Den annen verdenskrigs avslutning og de voksende spenningene mellom øst- og vestblokken. Siden da har det skjedd store forandringer i så vel konfliktenes natur som i innvandringsmønsteret. Likevel har konvensjonen vist seg å være et bemerkelsesverdig robust dokument som har bidratt til å gi beskyttelse til anslagsvis 50 millioner mennesker i svært ulike situasjoner. Konvensjonen vil alltid komme til å fylle et behov så lenge det finnes mennesker som blir forfulgt - enten som individer eller grupper.
Tilbake til listen
9. Er konvensjonen et egnet verktøy til regulering av migrasjonen?
Nei. Millioner av “økonomiske” og andre migranter har i de seneste tiårene dratt fordel av de forbedrede kommunikasjonene og søkt seg en bedre framtid i andre land, framfor alt i den vestlige verden. Selv om det ofte skjer, bør disse migrantene imidlertid ikke forveksles med bona fide-flyktninger som må flykte fordi de er forfulgt og i livsfare. De innvandringsmønstre vi ser i dag, kan være veldig komplekse, med en blandning av økonomiske migranter, flyktninger og andre. Det er ingen misunnelsesverdig oppgave regjeringene har, når de skal skille de ulike gruppene fra hverandre og sørge for at de som virkelig har grunn til å søke asyl som flyktninger, får sin sak prøvet ved en rettferdig og korrekt gjennomført asylprosedyre.
Tilbake til listen
10. På hvilken måte er flyktninger og økonomiske migranter ulike?
Normalt forlater en økonomisk migrant hjemlandet sitt frivillig for å søke seg en bedre framtid et annet sted. Dersom vedkommende skulle velge å vende tilbake til hjemlandet, vil han eller hun fortsatt nyte beskyttelse av regjeringen i landet. Flyktninger flykter fordi de frykter forfølgelse. De kan ikke vende tilbake i sikkerhet til hjemmene sine under de rådende forhold.
Tilbake til listen
11. Omfatter konvensjonen internt fordrevne?
Nei, ikke uttrykkelig. Flyktninger er personer som har krysset grensen til et annet land og søkt et fristed der. Internt fordrevne kan ha flyktet av liknende årsaker, men befinner seg innen for sitt eget lands grenser og hører derfor fortsatt inn under hjemlandets lover. UNHCR bistår flere millioner internt fordrevne som er i spesielle krisesituasjoner, men organisasjonen kan ikke hjelpe alle internt fordrevne verden over hele verden. Deres antall er anslått til mellom 20 og 25 millioner. Det pågår for øyeblikket livlige diskusjoner i internasjonale fora om hvordan beskyttelsen av denne gruppe av personer på flukt kan forbedres, og hvem som skal ta ansvaret for det.
Tilbake til listen
12. Kan konvensjonen løse flyktningproblemene?
Mennesker blir flyktninger enten på individuell basis eller i forbindelse med masseflukt, og årsakene er politiske, religiøse, militære eller andre problemer som oppstår i hjemlandet. Konvensjonen ble ikke skrevet fordi man ville ta tak i de bakenforliggende årsakene til at mennesker må flykte, men fordi man ville mildne følgene ved å tilby ofrene en viss grad av internasjonal rettsbeskyttelse og annen bistand, og fordi man ønsket etter hvert å hjelpe flyktningene i gang i en ny tilværelse. Rettsbeskyttelse kan bidra til en helhetsløsning, men ettersom antallet av flyktninger har økt dramatisk de seneste tiårene, har det blitt åpenbart at humanitære innsatser ikke kan erstatte politiske løsninger når det gjelder krisehåndtering.
Tilbake til listen
13. Hvilke plikter har en flyktning?
Flyktninger må respektere asyllandets lover og forordninger.
Tilbake til listen
14. Må en stat som har skrevet under på avtalen gi permanent asyl til alle flyktninger?
Konvensjonen tilbyr ikke automatisk eller permanent beskyttelse. Iblant bosetter flyktninger seg permanent og integreres i asyllandet, men det kan også skje at en person slutter å være flyktning fordi det ikke lenger er grunnlag for flyktningstatusen. Frivillig tilbakevending til hjemlandet er den løsningen UNHCR “foretrekker” forutsatt at sikkerhetssituasjonen i hjemlandet tillater det.
Tilbake til listen
15. Kan land som ikke er tilsluttet konvensjonen, nekte å ta imot potensielle flyktninger?
Begrepet refoulement innebærer at man tvangssender en person tilbake til et land der vedkommende risikerer å bli utsatt for forfølgelse. Prinsippet om non-refoulement er en del av internasjonal sedvanerett og bindende for alle stater. Derfor bør ingen stat utvise noen under slike omstendigheter.
Tilbake til listen
16. Hvem omfattes ikke av konvensjonen?
Personer som har forbrutt seg mot på freden, er delaktige i krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten, eller som har gjort seg skyldige i grove ikke-politiske forbrytelser utenfor asyllandet.
Tilbake til listen
17. Hvem er det som utøver forfølgelse?
Er det personer eller organisasjoner som tvinger mennesker på flukt fra hjemmene sine? Eller er det regjeringer, opprørsgrupper eller andre grupper? Opprinnelsen til forfølgelsen er ikke det avgjørende når man skal bedømme om en person er berettiget til flyktningstatus. Det som er viktig er, om en person trenger internasjonal beskyttelse fordi han eller hun ikke kan få den i hjemlandet.
Tilbake til listen
18. Hva er midlertidig beskyttelse?
Iblant tilbyr stater “midlertidig beskyttelse”. Det kan skje hvis de plutselig står overfor en stor tilstrømming av flyktninger. Det var det som skjedde under konflikten i det tidligere Jugoslavia på begynnelsen av 1990-tallet da landenes asylmottakssystemer ble belastet til det ytterste. Under slike omstendigheter kan mennesker raskt omplasseres i sikkerhet i andre land, men uten at de får noen garanti om permanent asyl. Slik kan “midlertidig beskyttelse” være til fordel for både regjeringer og asylsøkere under spesielle forhold. Men det er et supplement til konvensjonen, og det erstatter ikke beskyttelsestiltak i videre betydning, inklusive flyktningstatus i henhold til konvensjonen.
Tilbake til listen
19. Kan en soldat være flyktning?
En flyktning er en sivil person. Tidligere soldater kan være berettiget til flyktningstatus, men en person som fortsatt deltar i militære aktiviteter, er ikke berettiget til å få asyl.
Tilbake til listen
20. Er en del land, for eksempel i Europa, i ferd med å bli oversvømt av asylsøkere?
I mange land i verden, særlig i Europa, mener folk at de holder på å bli oversvømt av asylsøkere. På den ene siden stemmer det at antall asylsøkere har økt i flere områder de seneste årtiene. På den andre siden kan de problemene enkelte land står overfor, sies være av svært relativ karakter. Når alt kommer til alt, er det ikke de industrialiserte landene, men land i Afrika og Asia med langt mindre økonomiske resurser enn de europeiske, som nå og da må ta imot store grupper av flyktninger over lange perioder.
Tilbake til listen
21. Hvis et land tilslutter seg konvensjonen, fører det da til at stadig flere asylsøkere kommer til landet?
Nei. Noen av de statene som har tatt imot de største gruppene av flyktninger, er ikke tilsluttet flyktningkonvensjonen. Geopolitiske årsaker eller familiebånd spiller en langt viktigere rolle for hvor “attraktivt” et bestemt land er.
Tilbake til listen
22. Innebærer tilslutning til konvensjonen en begrensning av en stats suverenitet?
Det finnes ingen absolutt suverenitet. Internasjonale relasjoner er ikke mulige uten rimelige kompromisser som kan aksepteres av alle. I flyktningavtalene forenes statenes egeninteresse med spørsmålet om beskyttelse. Flyktningkonvensjonen sier for eksempel ingenting om selv asylprosedyren. Hver enkelt stat bestemmer selv hvordan denne prosedyren skal utformes.
Tilbake til listen
23. Kan et land erklæres for “sikkert” i den forstand at ingen personer kan antas å ha grunner til å flykte fra landet?
Nei. En må også ta i betraktning de ulike grunnene som kan tenkes anført av asylsøkere som kommer fra stater der det generelt sett ikke foreligger noen alvorlig risiko for forfølgelse. Avgjørelse i slike saker kan tas ved en raskt gjennomført, men likevel individuell behandling av asylsøknadene.
Tilbake til listen
24. Hvordan imøtegå de bekymringene over konvensjonen som man kan treffe hos regjeringer og lokalbefolkning?
Mange slike bekymringer beror på misforståelser. Konvensjonen og tilleggsprotokollen utgjør kun de generelle juridiske rammene innen for hvilke statene kan utvikle sin egen flyktningpolitikk, og de forpliktelser som ligger på regjeringene er ikke så vanskelige å leve opp til som en del tror. Å la flyktninger bli i landet uten å gi dem en holdbar rettsbeskyttelse kan skape en “gråsone” som i verste fall kan utvikle seg til et alvorlig sikkerhetspolitisk problem.
(last ned pdf-filen - Brosjyren spørsmål og svar om FNs Flyktningkonvensjon av 1951 på engelsk – størrelse: 21 kb)
Tilbake til listen |
